Vi er mennesker. Individer. Selvfølgelig er vi alle egoistiske og utspekulerte. Vi vil ha det best mulig. Vi vil alle ha den delen av bollen som vi tror er den største. Dette er noe vi kjenner oss igjen i. Og vi ser ned på andre. De vi ser ned på, de ser ned på noen de også. Det er altså en vond sirkel. Så hvis de jeg og du ser ned på, bevisst eller ubevisst, plutselig en dag ble borte; hvem skulle vi sett ned på da? Jo, vi ville sikkert ha sett ned på de som de som ble borte så ned på. Dette kan virke litt komplisert og rart, men tenk litt på det. For er det ikke egentlig sant? 
You are currently browsing the archive for the Filosofiske tanker category.
Nå for tiden fremstiller du deg selv som den som alltid sa i fra når du så at andre ble mobbet og plaget. Som den sterke og modige. Men hvor var du når det var mine sko noen hadde kastet i do. Når det var mitt skap noen hadde skrevet ordene emo, hore og støgga på med svart tusj. Og når det var meg folk ropte nedsettende kommentarer etter i gangen. Hvor var du da, du som var så modig?
Har du også opplevd at den du så på som din venn plutselig forandret seg så mye at vennen din rett og slett ble borte? Eller at vennen din ikke egentlig kjente deg så godt som du selv kanskje trodde?
Tags: Vennskap
Slik føles det noen ganger. At du er en helt annerledes enn alle rundt deg. I dag følte jeg det sånn. Når jeg gikk rundt på Tr.heim Torg og kikket i butikkene etter noe å bruke opp pengene mine på. Det var en helt merkelig følelse. Som om jeg gikk inni en gjennomsiktig boble, helt alene. Har dere noen gang følt det på den måten? Jeg merker at jeg ofte føler det sånn når jeg er på steder med masse mennesker. Kjøpesentre for eksempel. Og når bussen er full. Snedig.
Bildet er tatt på Trøndelagsutstillingen 2010.
Tags: Tanker
Jeg er glad, igjen. Noen ganger så får jeg slike lykkelige øyeblikk, hvor bare alt er bra. I dag følte jeg det slik når jeg hadde gått av bussen og var på vei hjem. Så der går jeg da, nedover Askeladdveien og ser utover Tr.Heims fjorden, og kan ikke unngå å smile bredt. Så begynner det jammen meg og snø; kan det bli bedre? Jeg gikk da der og tenkte på ting som hadde skjedd på skolen i dag; at Ingeborg insisterer på at jeg må hate Hitler. Ikke misforstå nå da. Jeg er aå absolutt i mot nazismen og facismen, men Hitler er død; han har råtnet bort. Jeg har bitte litt problemer med å hate noen som mest sannsynlig ligner mer på jord enn på et menneske (jeg vetke helt hvor lang tid det tar for en menneskekropp å råtne jeg, men dere tar poenger). Jeg misliker Hitler veldig veldig veldig veldig veldig veldig veldig veldig veldig veldig veldig veldig.. jaok, dere skjønner hvor jeg vil. Men hate en klump jord? Ehh.. «hate» er et sterkt ord altså, og en klump jord fortjener ikke den benevnelsen fra mine lepper. Det jeg tror jeg hater i denne sammenhengen – 2. verdenskrig og slikt – er nok menneskeheten selv. At mennesker kan gjøre slike ting, tenke slike tanker. Det er vel det som sjokkerer meg mest. Men samtidig er jeg veldig imponert over menneskeheten; de som gjorde motstand mot alt dette. De som torde å sette seg opp mot de som da tilsynelatende bestemte. Det er beundringsverdig det!
Men nå ble dette litt dystert og alvorlig igjen; jeg er jo glad!
Dette bildet har egentlig ingenting med det som står over å gjøre, men jeg blir glad av det. Kate Bush er jo bare nydelig.
Og en ting til; hvis jeg får mareritt i natt, så er det Ingeborg sin skyld.. hihi^^
Hva er det egentlig som gjør meg glad? Dette har jeg tenkt en del på, og jeg har kommet fram til en del ting:
– Kaizers Orchestra
– Abstrakt kunst
– God mat
– Denne bloggen og denne bloggen
– Klassen min, 1stf
– Jenny Duskregn og Lea Kristine Mylkebust
– Glade mennesker
– Bøker og bibliotek
– Trondheim
– Kongler
– Tåke (det er tåke ute nå^^)
– Katter, særlig min kjære nusselige Mumrikk
– Folk som samler på ting
– Puter
– Musikk
– Å ta bilder/se fine bilder
– Disneyfilmer
– Sjokolade
– Plaskregn
– Amsterdam
– Fine, gamle hus
– T-skjorter med kule og morsomme motiv
– Norsk Attraksjon/Linda Eide
– Månen
– Det mystiske og ukjente
– Valmuer
– TE!
– Morgentimene
Jeg liker å være glad jeg.
Hva gjør deg glad?
Tags: Tanker
Jeg elsker morgentimene. Jeg er ikke spesielt glad i å stå opp tidlig, men når jeg først har stått opp så synes jeg det er herlig. Da kan jeg sitte helt i fred og drikke te og lese avisa, og så, når jeg går til bussen, kan jeg nyte den vakre himmelen; som er mørk, nærmest svart på en ene siden, og lys, nesten kvit på den andre. Det er rett og slett utrolig herlig. Særlig nå som det er så kaldt og himmelen er helt klar .. Vakkert er det.
Morgenmørket
Ikke lukk øynene
for det som er mørkt
Selv om du ikke kan se noe
Da lurer du bare deg selv
Ikke vent på sola
før du står opp
Den er på vei
Selv om du ikke ser den
Slå gardinene til side
de grønne av silke
de dyre og fine
de som er så tynne
at sola skinner igjennom
Men sola er jo ikke oppe ennå
det kan du vel se
Eller har du lukket øynene
igjen?
Av: Nymfadora Beatrice/Ingunn B. Hårstad
Stjernesludd@skrivebua
I morgen er det 3 Februar. 3 Feburar 1959 var det flere amerikanske rockeartister som skulle ut og fly. Men i flyet var det bare plass til 4 personer; altså tre passasjerer, pluss piloten. Alle de som ville være med flyet bestemte hvem av dem som fikk være med ved å ente kaste kron og mynt eller noe i stein, saks og papir duren; dette husker jeg ikke helt nøyaktig hvordan foregikk. Men. De som til slutt ble med flyet var Bobby Holly, Ritchie Valens og J.P. «The Big Bopper» Richardson. I nærheten av Clear Lake i Iowa, USA, får flyet problemer og styrter. De som hadde vunnet, og fått være med flyet, omkom. Alle fire i flyet. Senere ble dagen kalt The Day the Music Died av Don McLean, i sangen hans «American Pie».
«American Pie» av Don McLean er en nydelig sang. Og jeg vil oppfordre folk til å høre den i morgen, og til å tenke litt på den som skjedde.
Jeg har prøvd å se for meg meg selv i en stor lederposisjon, og kommet fram til at det ikke er noe for meg. Jeg er rett og slett for redd for at folk skal bli sinte på meg. Eller, som noen venner av meg påstår, jeg er for snill (jeg er uenig i dette utsagnet, men ehh..). Jeg liker at folk rundt meg er glade, og jeg liker å være glad selv. Tror jeg er glad ganske ofte egentlig.. For hva er vel vitsen med å være ikke-glad? Ja, jeg foretrekker å si ikke-glad, fordi jeg synes sint er et sterkt ord synes jeg.
Det er jo så hyggelig når folk smiler, er dere ikke enige? Folk som ser blide og fornøyde ut, slik at man får lyst til å smile selv også. Nå sier jeg ikke at man skal være glad og fornøyd hele tiden; vi er jo mennesker, og mennesker har problemer og kan være triste.. Mennesker er egentlig veldig rare. Sånn egentlig.. Og dumme. Det liker jeg å tenke. At vi mennesker er dumme. For da vet jeg at vi alle har noe til felles; vi er kjeempe dumme! *smilee*
Lea Kristine og meg. Vi er ehh, glade :b
Hvordan ville du klart deg i en lederposisjon?
Jeg har visst mye på hjertet i dag. Og når jeg har mye på hjerte får jeg sikkelig skrivelyst! Så vet dere det. Nå sitter jeg og hører på Uncle Deadly (se innlegg lenger ned). Og så synger jeg med. Jeg må bare si at jeg elsker å synge. Er jeg flink? Hver sin smak. Jeg har vel en ganske mørk stemme tror jeg nok, kommer ikke opp i de lyseste tonene, men jeg kommer derimot ganske langt ned den andre veien.. Men æsj; spør dere meg så sier jeg nok nei, jeg er ikke flink til å synge. En gang (og jeg må nok si at dette også gjelder den dag i dag) hadde jeg en drøm om bli vokalist i et band. Nå har jeg og begynt å spille elbass, men jeg vil fortsatt være med i et band en gang i tiden om kommer …
Lurer på om jeg kommer med flere av mine snedige tanker til dere i dag. Jeg har en følelse av at svaret er ja : D Det klør i fingrene etter å skrive ned med jeg tenker..
Hva er din største drøm?