Jeg har prøvd å se for meg meg selv i en stor lederposisjon, og kommet fram til at det ikke er noe for meg. Jeg er rett og slett for redd for at folk skal bli sinte på meg. Eller, som noen venner av meg påstår, jeg er for snill (jeg er uenig i dette utsagnet, men ehh..). Jeg liker at folk rundt meg er glade, og jeg liker å være glad selv. Tror jeg er glad ganske ofte egentlig.. For hva er vel vitsen med å være ikke-glad? Ja, jeg foretrekker å si ikke-glad, fordi jeg synes sint er et sterkt ord synes jeg.
Det er jo så hyggelig når folk smiler, er dere ikke enige? Folk som ser blide og fornøyde ut, slik at man får lyst til å smile selv også. Nå sier jeg ikke at man skal være glad og fornøyd hele tiden; vi er jo mennesker, og mennesker har problemer og kan være triste.. Mennesker er egentlig veldig rare. Sånn egentlig.. Og dumme. Det liker jeg å tenke. At vi mennesker er dumme. For da vet jeg at vi alle har noe til felles; vi er kjeempe dumme! *smilee*
Hvordan ville du klart deg i en lederposisjon?
-
jeg er ikke noen glad-person, egentlig… ikke sånn å forstå at jeg aldri er glad;) men jeg er vel mer den dystre typen. Og så er jeg redd for at folk skal bli sinte; så pass at jeg nesten holder meg unna dem iblant! Jeg prøver alltid å være snill, men noen ganger blir det bare ryggesløst i stedet. vanskelig det der:)
lederposisjon – aldri i verden. Bare om mine undersåtter var sånn som søskenbarnet mitt; hun forguder meg og vil at jeg skal løfte henne og svinge henne rundt og tegne papirdukker til henne:D
xxxxxx
5 comments
Comments feed for this article
Trackback link: http://nymfadora.blondie.no/2010/02/some-call-that-love/trackback/